Henrik Ibsens skrifter

1850-versjonen av Catilina ble ikke oppført i Ibsens levetid. Renskriften ble i september 1849 bragt til Kristiania av Ole Carelius Schulerud, som uten hell forsøkte å få stykket antatt ved Christiania Theater (Due 1909, 45–47). Ibsen ventet spent på resultatet, og må i utålmodighet ha skrevet et anklagende (nå tapt) brev om saken til sin venn. I et senere brev av 15. oktober 1849 unnskylder han sin reaksjon, og finner at han ikke har grunn til å reise tvil ved Schuleruds «Fremgangsmaade». Hva Ibsen sikter til med dette ordet, fremgår ikke, men man kan anta at det viser til Schuleruds kontakt med Christiania Theater. I Christiania Theaters kopibok 24. desember 1849 (NBO TS ark A2 25) finnes tekst til et avslagsbrev stilet til Brynjolf Bjarme. Direksjonen, som bestod av general Ferdinand Carl Maria Wedel-Jarlsberg, amtmann Erik Rørik Møinichen, borgermester Christian Zetlitz Bretteville, lektor Lorentz Christian Langberg og ingeniørkaptein Theodor Christian Anton Broch (Blanc 1899, 138), anførte i direksjonsmøtet den 24. desember 1849: «Ved at tilbagesende det af Dem indsendte Drama ‘Catilina’ maa Directionen beklage at den ikke kan finde dette forøvrigt velskrevne Stykke skikket til Opførelse paa vor scene» (Christiania Theater 1849). Samtidig ble det rykket inn en annonse i Christiania-Posten 27. desember 1849 med beskjed til Brynjolf Bjarme om at han kunne hente post hos «Theatrets Opsynsmand», en ordning som sannsynligvis skyldtes at teaterets ledelse ikke kjente forfatterens rette identitet.